Strengere straff har ikke ført til at færre blir sanksjonert

De strengere sanksjonene som Solberg-regjeringen innførte for arbeidsledige, har ikke hatt ønsket effekt. Målet var at færre skulle si opp jobben eller takke nei til jobbtilbud, men det har ikke skjedd, viser en ny analyse fra NAV

Arbeidsledige kan miste dagpengene hvis de selv har sagt opp jobben eller er oppsagt på grunn av forhold de selv kan bebreides for. De kan også miste dem hvis de bryter aktivitetskravene fra NAV.

Regjeringen Solberg strammet inn to ganger. Først i 2016, da økte de perioden uten dagpenger fra 8 til 12 uker, og i 2021 da de økte den til 18 uker.

Forsker i NAV Kristine von Simson og hennes kollega Johannes Sørbø har i denne analysen hovedsakelig sett på virkningene av endringene som ble innført i 2016, og de kan ikke se at endringene har hatt den effekten som politikerne ønsket seg.

– Det vi finner er at strengere sanksjoner ikke førte til at færre sa opp jobben selv eller takket nei til jobbtilbud. Samtidig ser vi at de økonomiske konsekvensene for de som blir sanksjonert kan bli verre, sier von Simson.

Rammer 1 av 10

I løpet av årene 2014-2019 ble det i lagt totalt 85 000 sanksjoner. Det betyr at om lag 12 prosent av alle som fikk dagpenger mistet dagpengene i en periode. Det klart vanligste var å få en sanksjon fordi man har sagt opp jobben selv, noe som gjaldt 69 prosent av de som fikk en sanksjon. Disse starter da sin ledighetsperiode uten dagpenger. Før 2016 var perioden uten dagpenger på 8 uker, mens det etter 2016 var på 12 uker.

– Man kan også miste dagpengene i en periode hvis man ikke følger aktivitetskrav fra NAV. For eksempel hvis man nekter å delta i et arbeidsmarkedstiltak, takker nei til en jobb eller nekter å delta i et møte med NAV. Nesten en tredjedel av de som ble sanksjonert, mistet dagpengene av slike grunner, sier von Simson.

Ingen nedgang i andelen som sanksjoneres

Et mål med å innføre strengere sanksjoner, var at det skulle bli vanskeligere å si opp sin stilling og å takke nei til jobbtilbud. Forskerne i NAV ser likevel ikke noen nedgang i hvor stor andel av dagpengemottakerne som får en sanksjon for slike forhold etter endringen i 2016. Antallet som ilegges en sanksjon gikk ned, men det gjorde også arbeidsledigheten og dermed antallet som mottok dagpenger. Andelen av de med dagpenger som fikk en sanksjon var på samme nivå i 2019 som i 2015.

– Det kan være ulike grunner til at vi ikke ser noen tydelig nedgang i bruken av sanksjoner. Mange vet kanskje ikke om at man blir sanksjonert for å si opp jobben, og da vil det heller ikke påvirke beslutningen om å gjøre det. Det kan også være at man mistrives så sterkt i sin stilling at man uansett velger å si opp, sier von Simson.

Unge, innvandre og menn sanksjoneres oftere

Det er i størst grad unge under 35 år som blir sanksjonert, både for å ha sagt opp jobben selv og for å bryte med aktivitetskravene. Vi ser også at innvandrere og menn er klart overrepresentert blant de som får en sanksjon for brudd på aktivitetskrav.

– At unge sanksjoneres oftere enn eldre, kan henge sammen med at de er nye i arbeidsmarkedet og kanskje oftere har en jobb hvor de ikke trives. Unge bytter også oftere jobb enn eldre arbeidstakere. I tillegg er både unge og innvandrere prioritert i arbeidsmarkedspolitikken, og vil derfor oftere møte på aktivitetskrav, sier forsker Kristine von Simson.

Tidligere forskning

Forskning fra andre land viser at det å miste dagpengene en periode på grunn av en sanksjon, gjør at den arbeidsledige kommer raskere i jobb. Samtidig gjør det at de kan ta en jobb som passer dårligere med deres kvalifikasjoner, slik at vi får et mindre effektivt arbeidsmarked. Flere kan også bli ledige på nytt, begynne å motta andre ytelser i stedet eller få helseproblemer. Det er dermed ikke gitt at den samlede effekten er positiv.

– Vår analyse tyder på at innstrammingene i 2016 ikke har ført til at færre sier opp jobben eller takker nei til jobbtilbud, slik formålet var. Konsekvensen for den enkelte blir likevel større, siden de nå mister dagpengene i en lengre periode. Forskning fra andre land viser også at dette kan gi et mindre effektivt arbeidsmarked, sier Kristine von Simson.

Les mer om analysen i artikkelen Strengere sanksjoner for dagpengemottakere har ikke ført til at færre blir sanksjonert